Synsundersøkelsen er den viktigste delen av jobben vi utfører.
En utvidet synsundersøkelse gir et godt grunnlag for å kartlegge og løse alle synsproblemer. Oppdages endringer eller patologi (sykdommer), henviser vi videre til øyelege/lege.
Hva skjer under synsundersøkelsen?
- Alle undersøkelsene begynner med en anamnese. Det er en samtale mellom deg og optikeren, for å kartlegge din synsstatus.
- Deretter blir det gjort innledende tester. Dette er tester som avdekker øynenes evne til å se klart på avstand og nært, se på hvordan øyemusklene jobber, sidesyn (forenklet) og pupillenes reaksjon på lys.
- Deretter utfører vi en refraksjon. Dette er selve styrkeutmålingen øyne dine.Her finner vi ut om du er langsynt (hyperop), nærsynt (myop), har skjeve hornhinner (astigmatisme), alderslangsynt (presbyop) eller kombinasjoner av disse.
Ved siden av dette kan det være aktuelt å utføre en rekke tilleggstester.
- Samsyn
- Stereosyn (klare å se tredimensjonalt)
- Fargesyn
- Spaltelampeundersøkelse ( undersøkelse av øyets ytre deler i mikroskop)
- Fundusundersøkelse ( undersøkelse av øyets netthinne)
- Tonometri (måling av øyets trykk)
- Perimetri (synsfelt undersøkelse)
- Pachymetri (måling av hornhinnens tykkelse)
- Corneatopografi (undersøkelse av hornhinnens krumning)
- Andre småtester.
Disse testene utføres for å undersøke at man har en normal synsfunksjon.Oppdages noe unormalt eller patologisk, henviser vi videre til øyelege/lege.
Hvorfor tar vi bilde av netthinnen?
Funduskamera tar bilde av netthinnen din. Ulike øyesykdommer som grønn stær (glaucom), retinitis pigmentosa, forkalkninger (AMD) og generelle helse problemer som diabetes og høyt blodtrykk kan føre til endring på netthinnen. Et fundusbilde gjør at man på et tidlig tidspunkt kan fange opp endringer på netthinnen.
I tilfeller som krever ytterligere medisinske undersøkelser eller behandlig, henviser vi videre til øyelege/lege. Under vises en skjematisk oversikt over øyets anatomi, og et bilde på av øyets netthinne. Det er på netthinnen de fleste øyesykdommene vises. Sykdom i andre deler av kroppen kan også vises på netthinnen, som f.eks høyt blodtrykk og diabetes.
Hvilke plager er synsrelatert?
En ukorrigert synsfeil kan arte seg på en rekke forskjellige måter. Personer med samme synsfeil, kan oppleve plagene med å gå uten synskorreksjon, veldig ulikt.
Symptomene kan være mange, men opplever du noe av dette, er det fornuftig å undersøke synet:
- Hodepine
- Mysing
- Tåkesyn
- Stikking/svie i øyne
- Periodevis uklart syn => krever anstrengelse for å se klart.
- Leamus (ufrivillige muskelsammentrekninger) i øyelokkene
- ”Lange armer" ved lesing
- Generelt trøtte og slitne øyne
- Uklart syn ved lesing og nærarbeid
- Smerter inni øyet
- Stikking/svie i øynene
- Behov for mye lys ved lesing
- Trøtt/sliten ved dataskjerm
- Dobbeltsyn
- Vanskelig følge linjene ved lesing
- Linjer og streker er krokete
Hvor ofte bør man undersøke synet?
Anbefalt hyppighet av synsundersøkelser vil kunne variere en del fra person til person. Noen har hyppigere endringer i synsstyrke en andre, og bør dermed undersøkes oftere. Som en hovedregel gjelder imidlertid dette:
- Voksne brillebrukere, med et stabilt syn, anbefales undersøkt hvert 2. – 3. år.
- Barn og ungdom bør undersøkes hvert år, til synet begynner å stabilisere seg.
- Kontaktlinsebrukere bør undersøkes oftere. Hyppighet av kontroller er noe avhengig av blant annet linsetype. Som hovedregel kreves minst 1 undersøkelse årlig. Brukere av døgnlinser skal undersøkes hvert ½ år.
INDIVIDUELLE TILPASNINGER AV KONTROLLREGIMET OVENFOR KAN VÆRE AKTUELT VED SPESIELLE TILFELLER. AKUTTE OG UVENTEDE SYNSENDRINGER BØR ALLTID UNDERSØKES ØYEBLIKKELIG.
